Del 2

Stavanger kommune har i en årrekke bygd stein på stein for å få på plass en grøntstruktur gjennom hele byen, i alle bydeler. 52 hverdagsturer har man fått på plass, disse bringer deg ikke bare gjennom friområder, grønne koridorer, vakre parker og utsiktspunkter. Hverdagsturene viser deg også mange andre sider av Stavangers bykultur. 

Må nok inrømme at jeg aldri kommer meg gjennom alle 52 turene, noe som heller ikke er målet. Men dette er en utrolig fin måte å bli bedre kjent med Stavanger og se deler av byen som du normalt aldri vil oppleve

Skeie, nærtur nr 9

9km og ca 2 timer.

En nær katastrofal helg ble rundet av med denne turen. Og selv med litt surt vær så ble turen alikevel ett slags lys i tilværelsen.

I forkant hadde omtrent alt som kunne gå galt for meg gjort nettopp det. Egentlig hadde jeg mest lyst å bare stenge meg inne og glemme verden for en stund

Men Hundvåg er en flott øy og jeg har sett frem til å komme meg over igjen og spasere her. Og hadde veldig lyst å se den halvøyen man har fyllt opp med masse fra tunnelgravingen-

Og kul er den blitt, halvøyen. Selve nærturen er ikke merket ut på den men man passerer den og da tar man selvfølgelig en avstikker ut.

Trollskogen er som alltid litt stilig. Og mange har oppdaget denne og bruker den. Massevis av gapahuker med grillplasser/bålplasser som er i bruk, også på denne årstiden (mars), Du avviker sterkt fra den merkede nærturene når du kommer hit og rusler rundt omkring for å ta inn alt.

Ellers er det lett å se at antall hunder har øket i korona tiden. Turen tar ganske mye ekstra tid da man hele tiden treffer på hunder som er ute og lufter eierene sine. Til tross for at dette var sent på dagen og været var ufyselig.
En del av eierene man treffer burde nok også ha vært på kurs og lært litt om hvordan hundehold skal gjøres.

Alt i alt en kjekk tur til tross for at humøret mitt var på bunn.

Madlamark, nærtur nr 11

6,5km 1t 20min.

Denne turen hadde jeg gått tidligere oppdaget jeg. Men det er noe med minnet mitt som av og til fungerer mer likt ett hundeminne enn ett menneskeminne. Når man ser plassen så kjenner man den igjen, men i forkant husker man ingenting. Rart.

Men det gjorde ingenting. Dette er en flott og stemningsfull tur. Ikke lang og jeg koste meg på hele turen.

Ble til og med gjenkjent av noen damer. Som man må regne med når man er høy, mørk og atletisk (ikke liten, blond og kvapset som enkelte mener jeg er).

Med god musikk i ørene vendte jeg damene ryggen og strenet videre. Tur er viktigere enn å kaste tiden bort på innpåslitne damer (mulig de tok feil av hvem jeg er men hva vet jeg).

Madlamarkturen leder deg frem til en del virkelig flotte plasser.

Ett av de mest taggete byggene jeg vet om, 3 sverd, Store Stokkavannet, Hafrsfjord, nydelige turstier på Madlamark og så videre.

Noe kort hverdagstur, men en av de beste vi har i Stavanger.

Tastaveden, nærtur nr 14

9,1 km, 1t 45 min innkludert tur på Shell og fotoseanser.

For ett flott nærområde jeg har. Ut av døren og rett inn på nærtur nr 14. Ren og skjær nytelse er turen. Alt fra veden med sin flotte utsikt og ned til Dusavik å nyte sjøen og båtene som tøffer rundt omkring.

Familier med barn som forsøkte å få unnagjort en strandtur til før høsten klemmer til med sine stormer og regnbyger.

Turen er godt merket (med ett forvirrende unntak) og du kan holde stort tempo på turen. Hvis det er det du vil. Å ta turen som en trimtur og ikke kosetur mener jeg. Jeg foretrekker kos og opplevelse.

Dette er egentlig en tur som gir deg alt det beste som Tasta har å by på.

Stokka, nærtur nr 15

7,3km 1t 20min inkludert fotopauser.

Pussig hvordan hjernen kan lure deg av og til. Når jeg sitter her og titter gjennom filmen 2 dager etter turen så slår det meg hvor flott turen egentlig var.

Før jeg så filmen så tenkte jeg at det var jo egentlig en litt traurig tur. Noe av grunnen til det er at en del av turen går gjennom bebyggelse på Stokka og jeg husket det som litt sånn kjedelig. Men filmen viser noe annet.

Du får med deg deler av disse vakre stokkavannene, toucher innom fotballbanene på Lassa hvor jeg sparket ball for Viking i barneårene mine, besøker Stavanger Stadion og får se masse aktiviteter der til tross for regn og en sur vind, ser nord-Europas største trehus og du hilser på massevis av hyggelige folk.

Stavangerfolk er hyggelige, om de ikke stopper opp for å snakke, så smiler eller nikker de til deg. Selv om du rusler alene rundt omkring i Stavanger så trenger du absolutt ikke føle deg ensom.
Dog var nok den største opplevelsen å treffe på en oversosial katt som trengte litt trøst etter slåsskamp og litt skader. Å gå fra den var faktisk litt vanskelig og den fulgte jo etter meg også for en stakket stund. Det er noe som klikker inni hos oss mennesker når vi kommer over dyr som er skadet. Samme hvor overfladisk skaden er.

Mulig den skadete katten var grunnen til at jeg la inn Boxer med Simon and Garfunkel som musikk på videoen, syntes den passet utrolig bra når jeg måtte lete opp noe.

Turen når ikke helt opp blant de fineste nærturene i Stavanger, men er vakker nok.

Storhaug rundt, nærtur nr 17

9km og 3 timer innkludert 2 halvtimers pauser.

Bypåske og bytur. Det hører liksom sammen. Og 'Storhaug rundt' nærturen er perfekt i så måte.

Vandre litt i sentrum og se en 'død' korona by og så ta turen langs Strømvig-Breivig og oppleve ett yrende turliv var ganske fascinerende.

Hvis vi ser bort fra en ekstremt plagsom isjias så var dette en skikkelig kosetur. Lagård gravlund skuffer ikke, har gått her en gang før men tok meg mye bedre tid denne gangen. Og dette må uten tvil være en av de flotteste kirkegårdene som finnes.

Denne gangen fikk jeg også med meg streetart'en av Mona Lisa med hijab. Litt kult og jeg er litt glad for at orginalen er uten hijab.

På turen treffer du faktisk på en skikkelige bakke også. En bakke som får giret opp pulsen din. Og på toppen av bakken stod en bekymret dame med barnevogn. De fleste gikk bare rett forbi henne men jeg kjente heltegenet slo inn. *Trenge du hjelp?' spurte jeg. 'Ja, bakken ser så bratt ut, vettkje om eg tør gå ner med vognå, men eg må ner'. 'Se her' sier jeg 'ta hunden min du så ska eg ta vognå di'. Halvveis nede skjønte jeg at noe var galt. Damen sto igjen med hunden på toppen av bakken mens hunden ulte som en gal for at jeg ikke skulle forsvinne. Hun var faktisk redd for å gå ned uansett og jeg måtte 'lokke' henne ned med mine beste lokketriks.

Siden dette var en dag hvor solen tok tak, samtidig som nordavinden var iskald, så var det morsomt å se hvordan folk rigget seg til. Fant ly for vinden og lå og solte seg.

Og håpløst å kle seg på en sånn en dag, tidvis ekstremt varmt i solen og tidvis iskaldt i nordavinden der jeg ruslet rundt omkring.

'Damen på benken' ble avslutningsbildet mitt på turen. Og jeg følte misunnelse der jeg så henne ligge fullstendig avslappet på benken. I sol og 6 grader. Sånn vil jeg også ha det.

Store Stokkavannet og Hålandsvannet, nærtur nr 21 og 40

18,4km og 4,05 timer.

Først og fremst så visste jeg ikke om jeg gadd å ta dette som 'hverdagsturer' og legge dem inn her. Hålandsvannet er jo ubegripelig kjedelig å gå rundt og Stokkavannet går jeg jo rundt opptil flere ganger i uken.

Men etter å ha havnet i nærkontakt med koronaperson med påfølgende karantene så fikk jeg plutselig mye ledig tid. Tester viste at virus-utysket ikke hadde klart å trenge seg inn i meg og dermed fikk jeg lov å gå tur.

Så hvorfor ikke slå en kjekk tur sammen med en grå og trist tur. Vannene ligger jo rygg i rygg og turen er bare lang, ikke tung eller slitsom. Som sagt så gjort.

Turen ble selvfølgelig slitsom og ikke bare lang. Av og til opplever jeg litt isjiasproblemer. Det skaper ingen problemer i forhold til fjellturer og sånn, men på slike lange flate turer som dette så blir det ett mareritt.

Halve turen gikk med på å slepe med seg ett nærmest ubrukelig høyre ben. Til slutt kom jeg på at jeg kan gjøre som en kamerat gjør. Han bruker bare hundefilosofi. Er noe gått i stykker så skal det være sånn. Ikke tenk mer på det. Og faktisk gikk det mye greiere, om ikke raskere, når jeg sluttet å være typisk mann og heller var typisk hund.

Flott tur, litt for mye folk rundt Stokkavannet (tydeligvis mange som har fri fra jobb for tiden) mens Hålandsvannet er en fin grå plass å spasere hvis du er litt folkesky.

Stokkavannet gir deg alltid nye opplevelser og nye ting å observere, Hålandsvannet gir deg absolutt ingenting.

Visste du forresten at Stokkavannet hette Tastavannet opprinnelig, men at de der Stokkalendingene stjal vannet. Flaks for dem at vi Tastafolk er en hyggelig inkluderende gjeng og aldri hisset oss noe videre opp over den mildt sagt kriminelle handlingen som de gjorde der. Har aldri hørt Tastafolk kalle Stokkalendinger for drittlendinger eller noe annet stygt. Vi regner oss selv som varme, hyggelige og ikke minst ærlige mennesker her på Tasta. Så får de der småkriminelle tjuvraddene på Stokka gjøre som de vil uten at vi skal si noe negativt om dem.

Og jeg ser det er en viss navnekamp rundt omkring. Hålandsvannet kontra Hålandsvatnet og Stokkavannet kontra Stokkavatnet. Så lenge vi ikke får endret navnet til Tastavannet så bryr jeg meg ikke.

Tipper hele turen kan gjøres unna på 3-3,5 timer med 2 friske ben.

Revheim, nærtur nr 23

7,7km 1t 27min.

Litt spent på denne turen. Ville jeg se noe nytt. Jeg har jo spasert mye i området før og forventet en ganske kjedelig tur.

Men turen er flott den. Variert med natur og fine bydelsområder. Fikk med meg ett utrolig flott mursteinshus (joda, vi kan bygge sånt noe vi også), Ett par andre litt spesielle bygg fikk jeg også med meg og en utrolig flott hage. At en hage er flott nå så sent på høsten er meget spesielt. Hvis jeg husker det så skal jeg ta meg en tur tilbake og se til våren.

Ett meget forfallent hus med omtrent like forfalne driftsbygninger drog også til seg oppmerksomheten min. Det rareste av alt var de små ynkelige forsøkene man hadde gjort for å pusse opp bygningene.

En annen ting. Ofte i beskrivelsene til turene kan man lese om alle disse steinene som markerer ting eller har fått rare navn. Som ørnasteinen, alvasteienen, grensesteinen, vaskesteinen, skrubbeodden etc etc. Jeg går alltid og ser etter dem. Bare tull. Finner masse stein men aner ikke om det er de rette steinene.

Uansett, en sabla kjekk tur,

Kvernevikturen, nærtur nr 26

8,4km og med mange innlagte pauser så brukte jeg drøyt 2t35min. Turen tar egentlig ikke mer enn ca 1t30min.

Kvernavik har, for oss gamlisar, ett dårlig renommé. Når jeg vokste opp så var det her de litt mer frynsete menneskene ble plassert av kommunen. Utrolig mye bråk i området og gjengene som vokste opp her var skikkelige røvere.

Men fordommer som vi fikk den gangen mot plassen bør kastes på fordommenes skraphaug. Kvernavik er en flott bydel og har ett nettverk av flotte turer du kan gå. Hålandsvannet er på ingen måte den fineste turen du kan gå her.

Og endelig fikk jeg også se 'Brutt Lenke', minnesmerket etter Alexander Kielland havariet.

Flott tur langs hav og lynghei og masse røsslyng som er vår nasjonalblomst.

Med ny hund på 3,5 måneder så tar turen lang tid. Mange vil hilse på henne og i tillegg måtte jeg sette av litt tid til kos, pause, oppdagelser og lek.

Vassøy, tur nr 32

5,5km, 1t 30min

Siden jeg var på jobb på Vassøy så tenkte jeg at jeg kunne ta nærturen i samme slengen. Liten øy så det kunne ikke ta lang tid.

Men man har faktisk klart å lage en tur på 5,5 km. Utrolig. Og en flott tur er det.

Først ble jeg overfalt av en gjeng unger. Jeg hørte ikke til på øyen så da ble det lurt høylytt på om jeg var innbruddstyv. Noe jeg aldri har forsøkt meg på. Ok, kanskje et innbrudd en gang da, men det var for å komme meg inn og sove i en hytte. Da jeg var sånn ca 20 år. Og beruset. Men det er liksom ikke å være tyv.

Utrolig flott og variert natur på turen. Massevis av lyng, svaberg og nydelige viker. En kul hengebru over til en naboholme og noen rare enorme steiner som du kan lure på hvor kommer fra.

Som de sier i beskrivelsen, mye av turen er på rødmerket sti. Mange plasser er det vanskelig å finne merkene men så lenge du følger den veien som virker naturlig så går det greit.

Avslutningen på turen ble en ny samtale med øyas yngste. Av en eller annen grunn begynte vi å diskutere gamle navn. To av dem hadde kjempegamle navn, selv om jeg syntes at Jensen og Meling ikke akkurat var typiske vikingnavn, så protesterte jeg ikke.

Studieturen, nærtur nr 33

9 km, 2t20min

Turen kan gjøres mye raskere enn som så. Men med en valp som skal hilse på alt og alle så tar det fort litt mer tid. Her traff vi digre hunder, små hunder og en dame med en hund der jeg ikke klarte å avgjøre hvem som var reddest valpen min. Damen eller hunden. Tror det var damen, hun var totalt skrekkslagen og var besvimelsen nær da min 4 måneder gamle lekne valp ville hilse. Hun klarte i det minste å redde hunden sin der hun sto og holdt den høyt over hodet sitt. Sikkert viktig da valpen min kunne nådd henne helt opp til kneet hvis den hadde hoppet.

Turen er grei den som en hundeluftetur i elendig vær. Kult å gå gjennom iPark, min gamle arbeidsplass. Og universitetsområdet vekker også opp gamle minner. Jeg gikk jo der i tre år og forsøkte å finne ut hvilke veier dørene skulle åpnes. Husker en fyr fortalte meg at du var ikke ferdig studert før du hadde funnet ut av det. Han hadde studert i 10 år så han var muligens litt treg av seg.

Det er egentlig den Botaniske hagen som er høydepunktet, men nå i mars så viser ikke den seg frem fra sin beste side.

Nå er i hvert fall denne, litt gråe turen, unnagjort. Og det var det viktigste.

Gauselturen, nærtur nr 34

7,6km, ca 2 timer

En riktig hyggetur ble dette. Flott følge av Nina som ønsket å sjekke ut en av disse nærturene.

Opplevelsen her er først og fremst det fantastiske villastrøket ved Gauselvågen. Må jo være den flotteste plassen du kan bo i Stavanger. Ingenting som passer min lommebok i dette strøket men behovet mitt for å bo sånn er heller ikke tilstede så da så.

NATO passeres også på turen, lite å se på bortsett fra fotoforbud skiltene. Så da tar jeg selvfølgelig masse bilder. Som den ulydige mannen jeg er.

Du passerer også Gausel fritidsgård med en del kule dyr. Mye å ta bilder av. Hvis dyr og sånn er greiene dine.

En riktig kosetur er dette og stort sett rusler du på stier, litt asfalt også men ikke mer enn hva man bør tåle.

Mosvannet, nærtur nr 35

9,5km og ca 2 timer. Litt vanskelig å si da jeg hadde meg en planlagt ekstrarunde.

Mosvannet som man kaller for Stavanger smil lever godt opp til navnet sitt. Når du ikke bare 'trimmer' rundt vannet men bruker litt bedre tid og observerer litt, så er det utrolig mye å se.

Det er ett fantastisk flott fugleliv som du kan få med deg. Inkludert flere arter som er på rødlisten og som vil forsvinne for oss etter hvert.

Denne nærturen sender deg også av gårde på tur opp til Ullandhaug og på stier som er unike for denne turen. Fantastisk å få med seg dyr og Jernaldergården fra oversiden. En flott ettermiddags himmel satte en ekstra spiss på turen.

På Schankeholen fikk jeg også turfølge, en jente som gikk i 1'te eller 2'dre klasse og på vei hjem fra skolen ville fortelle meg litt om hvordan dagen hadde vært. Fikk ganske grundig informasjon om hva hun syntes om lekser, om hvor hun bodde, om venner (viktigste i livet) og hvor lang tid hun brukte på skoleveien (30 sek). Fantastisk morsomt.

Avslutningen på turer i dette området er for meg å besøke min mor som ligger på Tjensvoll Gravlund. Så en liten ekstrarunde får jeg med på kjøpet her.

Flott og lettgått tur. Selv om det var en våt dag så er det ingen problem å ta turen med joggesko.

Kampen, nærtur nr 38

8km, 2t 30min

Turen kan glatt gjøres på unna på 1,5 timer, men igjen....mye hyggelige folk langs veien og med en valp på tur så er det mye prat og leking som skal gjøres. Bare leken mellom min valp og en Corgi valp på samme alder tok en halv time. Ikke valpene som ble leie men eierene.

Kampen, rampen, vaskestampen, aner ikke hvorfor de der greiene raser gjennom hodet mitt hver gang jeg hører navnet, men innbiller meg at det er noe som henger igjen fra barneårene. Den gang det var viktig for oss på Tasta å mobbe de som gikk på Kampen skole.

Uansett, Kampen er vel ett litt rart navn på en plass. Og det er ett navn som er hentet fra en av Bjørnstjerne Bjørnson sine bøker. Husmannsplassen til han Arne måtte jo ha ett navn og Kampen var like bra som noe annet. Så da ble det sånn.

Turen går også opp til Tastaveden og på vei opp (eller ned, alt etter hvordan man går runden) må man ta seg en pause og nyte utsikten. Dette tror jeg må være den mest undervurderte utsikten i Stavanger. Ren nytelse.

Alt i alt, en flott og lettgått tur. Mye natur, flotte stier og masse å legge merke til.

Bye the way, Kampen skole er fremdeles like stygg som den alltid har vært. Aner ikke hvorfor skolen ble bygd for å ligne mest mulig på ett fengsel. Kanskje Kampen-ungene var noen skikkelige fanteunger som kun klarte å ta til seg kunnskap når man tuktet dem. Eller kanskje arkitekten kun klarte å tegne fengsel.

Eikeberget, nærtur nr 42

8,5 km 2t20min

Joda, flott tur, som alle disse nærturene i området her. Men jeg føler at jeg har liksom tømt dette området for nye opplevelser og er egentlig glad for å være (nesten) ferdig med det.

Du går gjennom nydelige Heddå, har til dels flott utsikt enkelte ganger og du går innom Gausel Fritidsgård med alle sine dyr. I det hele tatt så får du med deg en god del dyr på turen. Geiter, lama, fugler og mye annet.

Litt kulturlandskap, en del grønn ørken (innmark) og skog er også viktige ingredienser på turen. Og opp og ned går det hele tiden, lite flatmark i området.

Nato passeres nok en gang og det er fremdeles forbudt å ta bilder av området. Så selvfølgelig gjør du det.

Høydepunktet på turen ble likevel gollen jeg fikk se på direkten da jeg filmet en fotballkamp lang veien. Det ene laget scoret ett mål på det andre laget og det var jo litt gøy.

Takk for denne gang Eikeberget

Tasta, nærtur nr 43

9,5km, 2 timer.

For ett flott område Tasta er, Og på denne turen får du nok en gang med deg selveste indrefileten av turstier i Stavanger. Store Stokkavann, Lille Stokkavann, Tastaveden, Byhaugen, Mississippiskogen, Sabbadalene, Dyrsnes, Klauhammeren og den gamle grensesteinen Knutmannssteinen.

Fantastisk tur og ren nytelse å gå. Til tross for at noen der opp tømte ut alt regnet som var i himmelen.

Tastaturen blir litt misvisende på en måte da deler av Tasta mangler på turen. Gården Tasta var fra gammelt av delt i to (Tasta=Todelt). Øvre og nedre Tasta. En delav 'øvre Tasta får du ikke med deg på denne turen, gjelder den delen som gikk fra sjøsiden i nord og øst og opp mot Tastaveden. Men den delen som går mot Stokkavannet får du med deg.

Flott tur, godt merket og tydelig at mange setter pris på turstiene i området. Til tross for ett elendig vær så var det massevis av mennesker, store og små, ute på tur.

Museumsturen, nærtur nr 44

11,6 km, 2t 55min.

Ok, turen tar under 2t 30min, men jeg hadde ett 30 minutters stopp langs veien.

Først og fremst, Stavanger er en utrolig flott by. Er det noe disse nærturene viser deg så er det hvor nydelig byen vår er.

Her går du fra Mosvannet, Stavangers smil, med de utrolig flotte sykkel og gangstiene, over til
Våland som absolutt har sin sjarm. På Våland måtte jeg også ta en 30 minutters stopp i ett Galleri, en virkelig hyggelig galleri-innehaver tok seg god tid med meg og oppga en del navn på personer jeg burde snakke med for at jeg skulle få tak i det som jeg er ute etter.

Dette er Museumsturen så du passerer jo alle museumene, ikke at jeg hadde tid til å stikke innom så mange, faktisk ingen, men skulle gjerne gjort det. Noen av dem har jo blitt renovert, og noen flyttet på, siden jeg besøkte dem for 30-40 år siden.

Siden jeg også er mer observant når jeg går disse nærturene enn hva jeg normalt er, så legger jeg mye bedre merke til alle de stilig og kule tingene man har gjort nede i byen. Anbefales på det sterkeste å bare rusle rundt i byen og se etter ting å ta bilder av. Utrolig mye rart man legger merke til da.

Pussig nok så synes jeg ikke at Eiganes er noe spesielt pen plass lenger. Litt forfall, enkelte eiendommer er gamle og store men egentlig mangler hele området sjarm. Eiganes Gravlund er unntaket i så måte. Må uten tvil være den fineste gravlunden vi har i Stavanger.

Dette er en tur som får frem noe av det flotteste byen vår har å by på.

Hillevåg, nærtur nr 48

8km og 2t50min (innkludert 50min med lek i hundeparken)

Hillevåg er gøy. Dette er området jeg fikk mine 6-7 første leveår og minnene er pussig nok mange.

I tillegg til barneårene så jobbet jeg i fabrikken til far min i dette området og fikk også noen turer i ungdomsårene i Køhlerkjelleren.

Gøy tur på så mange måter. Og Frøya fikk utfolde seg fritt i en hundepark der hun ikke hadde vært før.

En godtur i godvær med masse historie. Både egen historie og Hillevåg sin historie. Køhlereiendommen som gjorde Hillevåg kjent i sin tid, Frida Hansens hus, Frida vevde tepper som ble verdenskjente og du får se det flotte gårdshuset Haugvalstads minde.

Da jeg ble født i 1962 i Hillevåg så var ikke dette Stavanger men Hetland kommune.

Kaller turen bare for 'minnenes tur'.

Austre Åmøy, nærtur nr 49

8,5 km, 2 timer

Hadde virkelig gledet meg til denne nærturen. Temmelig vakkert beskrevet hos turistforeningen og virket som en tur som inneholdt det meste.

Fornminner, sjø og strand, vakre skoger og flotte kulturbeiter var det som ble lovet.

Og det har jo ett snev av sannhet i seg.

Åmøy titulerer seg jo med overskriften ‘Øya som gudene elsker’. Må i så fall være gudene Snerk, Snauballe og andre tulleguder. Det finnes mange øyer som er mer verdt å elske enn Åmøy.

Men nærtur er nærtur.

Helleristningene er flotte og kongebautaene er kule. Men det er alt. Skogen er tynne greier og kulturbeitene er overhodet ikke noe kulturbeiter. Innmark og grønne ørkener er det vi snakker om. Men en imponerende samling av høyballer har de fått til pågrunn av dette. Bare den samlingen er nesten nok til at øya fortjener ett besøk.

Du går på asfaltert vei hele turen, ingen vakre stier langs sjøen her.

Ta turen hvis du vil ha den inn i samlingen din, men ikke hvis du bare er ute etter en fin ettermiddagstur.

Madlasandnes, nærtur nr 51

10,1 km, 2t15min

Litt kjedelige dag, men turen er egentlig ikke kjedelig.
3 Sverd er jo blitt ett landemerke og denne gangen la jeg også merke til 'Fiskerkonen' der hun sliter med tung bør (sikkert fisk). Alt dette selvfølgelig i Møllebukta.

Det er jo en fantastisk tursti man har laget langs Hafrsfjord og mye folk som benytter seg av denne. Etter å ha spasert forbi Hestnes går turen over til Stokkavannet. Så du får med deg en snei av denne også.

På veien til Stokkavannet passerer du Revheim Kirke. På uteområdet her har de en fantastisk utsmykning som de kaller for 'brønn med stille vann' eller noe sånn. Helt ny for meg.

Trafostasjonen ved Rag, som er genialt utsmykket, fasinerer meg hver gang.

Siste delen av turen går langs Møllebekken som denne gang hadde vokset seg skikkelig stor, nærmest som en elv. Og utløpet mot Hafrsfjord var nesten som en foss. Kule greier.

Pilgrimsturen, nærtur nr 52

12,2 km, 2t45min

Herre min hatt så utrolig vakker by vi bor i. Og så utrolig mange flotte mennsker som bor der. Denne dagen var fyllt opp med smil, de gode kommentarene, fredfulle øyeblikk og den gode opplevelsen.

Jeg har tidligere klaget på Eiganes, men ikke denne dagen. Dette var dagen for høstrydding og klargjøring for vinter. Og de menneskene jeg traff rundtomkring på Eiganes var smilende og lutter øre. De hilste, smilte og kommenterte. Mennesker er rett og slett bare vakre av og til.

Denne turen tar deg også med ned til sentrum. Breiavatnet er alltid en god opplevelse. Har aldri før sett så mye fugler samlet der. Også store mengder måker. Mange liker ikke måker men jeg synes det er flotte fugler det også. Vi har 7 arter i Norge, 3 av dem er vel på rødlisten og vi har en nedgang av måker over hele listen. Det gjør godt for oss mer dyrevennlige mennesker å se så mange av dem samlet på ett brett. Så får haterene bare stå der og irritere seg.

Turen går videre til Lagård Gravlund hvor jeg bare måtte sette meg ned og nyte roen. Spaserturen der inne åpenbarte gravstøtter som er rene kunstverk. Og utrolig kult med gravstøtter som forteller litt mer enn bare navnet. 'Toldkasserer Ole Løvdahl, Jomfru Johanne Marie Fedde, Oversakfører Todleif ....' osv. Og små tekster som følgesvenner 'Lader oss ikke elske med Ord, ei heller Tunge, men i Gjerning og Sandhet'... Ting som slo litt pusten av meg.

Vider får du med deg Lille Ullandhaug og Jernaldergården. Jernaldergården hadde jeg ikke besøkt på 45 år. Kjekt gjensyn.

Avsluttet turen på Tjensvoll kapell og gravlund hvor min mor ble begravet for 1 år siden. Sorgen kjenner jeg ekstra sterkt når jeg er her. Og selv om jeg ikke lenger frykter døden etter å ha vært i forgården dens, så kjennes det ekstra beroligende og trygt å vite at en dag skal også jeg ligge der. På samme plass som min mor.