10. aug, 2020

Høflasar og hyggasar

Eg må innrømma det. Eg kan vær ganske fordomsfull av og te. Eg treffe folk og gjør meg øyeblikkelig opp ein meining om de.

E de hyggasar eller høflasar. De hyggelig kontra de høflige. For folk flest e det ein evige balansegang. Og nordmenn flest velge å vær høflige. Det e liksom tryggast. Ska du vær hyggas så e det fort gjort å trø rett i fornærmelsesfellå. Gudane ska vita at det har eg gjort mange ganger.

Eg e nemmelig slik ein hyggas. Og de e ikkje alltid så populære. Som eks-samboeran sa te meg ‘folk hate sånne så deg’.

Og det tror eg på. Eller eg vett det. Me hyggasar ska alltid gjør adle samtalene så hyggelige, men der e mange så synst det blir litt møje. De så står i kassen på Kiwi og så bare treffe deg i 1,5 minutt kanskje, for så å aldri se deg mer. Og hvis adle i køen foran kassen ska vær så voldsomt hyggelige med hu/han i kassen så blir det fort litt slitsomt. Hu/han i kassen har kanskje lange dager i kassen og sette møje mer pris på at du e høflige. Den der hyggingå fra adle hyggasane e litt masete og malplassert av og te. Eg ser det eg og, å irritere meg øve det av og te.

Men av og te e det heilt perfekt. Kameraten min e og ein sånn ein hyggas. Meg og han va å henta ein sofa hos ei litt eldre dama. Hyggas hu og. Og me fekk ein virkelig trivelige halvtime mens me bar og lessa ein store salong opp i ein hengar.

Eg drive på å handle og får på plass tusenvis av ting te den nye leiligheten min. Det kreve mange turar inn og ut av butikkar. Og det eg la merke te e at når du ska kjøpa sånne litt store dyre ting e at de fleste e hyggaser. De starte gjerna som ein høflas, men så snart de oppdage at du e ein hyggas så slår de øve te hyggask. Og språket hyggask fungere veldig bra i sånne situasjoner.

Å kjøpa ny salong va enkelt, men pynteputene va verre. Eg endte opp i samme butikken der eg kjøpte salongen te slutt. Meg og butikkdamå va aleina i heile butikken og hadde god tid. Og testa puter i sammen i nesten ein time. Hu blei liksom aldri lei. Eg va den så blei uthygga. Eg gjorde ett valg, ett valg så hu kalte for det modiga valget. Betalte og gjekk fornøyd hjem med pynteputene mine.

Av og te så e selgerane hyggaser uten å gå innom høflas åpningen. Når eg kjøpte pledd, så låg pleddet eg ville ha rett ved kassen. ‘Flaks’ sa eg, ‘pleddet ligge ved inngangen og ingen kø foran kassen’. ‘Då e du dobbel heldige’ sa hu, ‘du fant det du skolle ha med eingang og du fant meg så e heilt aleina og ledige’. Og nei, det hadde ingenting med flørting å gjør, hu va 30 år yngre enn meg og va bare hyggelige.

Men høflasane, de litt mer reindyrka får det ikkje te. Ofta e de litt kjedelige å snakka med. Nesten ingen smil på lur og det tar ikkje lang tid før du har lyst å finna någen andre å snakka med. Te tross for at de e både greie og som sagt, høflige. Høflaser kan ofta virka litt kjedlige.

Og språket høflask e ofta komplisert å læra seg. Eg tror innlæringå begynne allerede når du e liten, sånn i 2-3 års alderen. Ei mor og ein far så heile veien korrigere og kjefte. Te slutt e det bare det du kan. Å være høflige og ikkje gjør någe feil.

Og tenk litt på det. Det e jo møje kjekkare når någen åpne dørå for deg, lage mat te deg eller gir deg skryt for det at de e hyggelige, enn at de gjør det fordi det e det de har lært. Enn høflas kan faktisk bli litt sur på grunn av at han/hu ‘må’ gjør det. Det e sånn ein høflas har lært at det ska vær.

Rart nok så e der mer høflaser enn hyggaser i samfunnet Norge. De fleste e litt blanding selvfølgelig, men for de fleste e høflask-språket någe de beherske bedre enn hyggask.

Eg skolle gjerna ha stått litt på barrierene for hyggasene, eg like de best. Men av rein høflighet mot høflasene så lar eg vær.