5. okt, 2019

Fristelse og ondskap

«led oss ikke inn i fristelsen men frels oss fra det onde». Huske du di ordå fra «fader vår»? Har du någen gang skjønt ka de betyr? Eg har aldri reflektert eller tenkt øve det. Ikkje før eg såg Sandvebollå for fysste gang på Jokeren på Sandve.

Her snakke me om kvite ferske boller fra Bakeren, levert halvsteikte te Joker butikken. Joker dekke de med ein slags blanding av kanel og sukker, med ein store klomp vaniljekrem i midten. Så steike de bollene ferdig slik at du får ett diamant glitrande lag av den der sukkeblandingå øve alt mens vaniljekremen ligge heit og lekker og flyte i midten.

Te begynna med så stillte de ut bollene diskre rett itte inngangen i butikken. Du måtte liksom gå forbi de mens luktå reiv deg i nasen på vei inn i butikken.

Fysste gangen klarte eg glatt å komma meg forbi når eg va på vei inn, men på vei ut grabba eg med meg ett par stk. Itte det gjekk det gale.

Kollegaen min på jobb, som har gått i sama fellå, sa te meg her om dagen at me måtte slutta med bollene. Du ser, sjøl om postmannen levere pakkar på kontordørå vår så reise han opp te butikken med jevne mellomrom for å se om de har fått inn någen nye pakkar te oss (Jokeren har post i butikk). Det har de aldri men han kan liksom kjøpa ett par boller når han fysst e der.

Me har lagt på oss en del kilo siden Joker begynte å sella de der Sandvebollene.

Verken meg eller kollegaen min har bruk for de ekstra kiloene me har fått. Jobblivet vårt e ganske fysisk og det livet begynne å bli voldsomt utfordrande med de ekstra bollekiloane rondt vommå.

Eg tror Jesus va inne på någe når han lærte adle de der disiplane sin om fristelser og ondskap. Når eg kjøre forbi Jokeren og tenke på bollene der inne så tenke eg at Jokeren e ond mot adle oss så mangle viljestyke.

Hadde Jesus vært her og sett Jokeren med Sandvebollene sine, så tror eg nok han hadde fokusert møje på akkurat den læresetningen der, den med fristelse og ondskap. Kanskje hadde han gått inn og kjøpt ei bolla og heve an i bosset, bare for å gi oss ein lærepenge. Bollå koste bare 11,- så det hadde vært ein forholdsvis billige lærepenge, men aligavel.

Eller, heilt ærligt så tror eg nok han hadde spist bollå og ikkje delt an med 3000 andre, sånn så an gjorde med fiskane og brødene ved Genesaretsjøen. Det e nå min meining.

Eg tenkte eg burde filosoferera videre på dette. Det med fristelsar, viljestyrke og sånt någe. Livet e jo fullt av slike ting.

Sånn så snopet i snopeskoffå, nye kule mobilar og klokker, det siste pizzastykket på tallerkenen, den siste sjokoladebiten i skålå, å sitta lunt og stille på kontoret istedenfor å dra seg ut i regn og vind og mange mange andre ting. Me menn har jo slete med viljestyrken vår heilt siden Eva kom bort te Adam med det der røda snaddereplet sitt.

Men adle de der andre tingå der klare eg som regel å takla ganske greit. Det e bare Sandvebollå så e ett stort problem. For meg blir den ett bilde på ka som skjer når ondskapens fristelser blir satt i system. Det e jo heilt meininsløst at någe så e så ekstremt godt, som du har så ekstremt lite bruk for, får ein pris på bare 11,-. Slik at du føle nesten at det e gratis.

Heilt sykt spør du meg.

Svak advarsel: Joker har nå begynt å kalla bollene for kanelboller. Men det e de samme bollene. Det e liksom ikkje bare blitt ei litå bolla med litt kanel på. Det e fremdeles ei diger kaloribomba som smake himmelsk. Ondskapen kvile tydligvis aldri.