14. apr, 2017

Facebook og sånn

Og nå tenke du ‘nå ska an skriva någe artigt om sosiale medier’. Men det blir liksom som å skriva om de sultne i Afrika og sånn, der e ingenting artigt med det.

Ka e det egentligt med de der sosiale mediene. Eg e på Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter og masse andre greier. Men det e Facebook, Instagram og Snapchat så stjele tiå mi. Møje tid.

Den der røde varslingsprikken på mobilen brøle nærmast te meg. ‘Åpna meg og se på meg!’ ‘Någe kjempeinterressant har skjedd, og du må se det nå!’ I 999 av 1000 ganger så bløffe mobilen meg, stort sett så e det någe totalt uinteressant og inkjevettande greier så e blitt lagt inn. Selfies, bilder av mat, sjølskryt, ungaskryt, turbilder, hyttebilder, eg e syk meldinger, fotball tull, konsert tull, delingstull, osv. Og kem bryr seg så lenge du sjøl ikkje e innvolvert i innleggå.

Og sjøl om eg liksom ikkje bryr meg, så trykke eg stadigt vekk på ‘liker’, og legge inn kommentarer. Og på den måten så ber eg altså adle disse ekta Facebookvennene mine om å legga inn mer inkjevettande trivielle ting om sine egne liv.

Eg har prøvd, virkeligt prøvd å fjerna meg fra det. Legga vekk mobilen, i mange timar. Det e bare det at når eg tar an fram igjen så e eg heilt utsulta, bruke enormt lange tid på å tråla meg igjønå alt, og det einaste eg har igjen ittepå e tanken på at eg har kasta bort litt mer av livet mitt på ingenting.

Det e jo liga greit å ta det ittekvert så det dukke opp, problemet då e at mobilen går fort tom for strøm. Men det e jo derfor me har med oss ekstra batterier med ladekablar, så kan me aligavel vær på nettet heila tiå. Eg tror jo at ekstra ladebatterier e ei greia så det blei behov for den dagen Facebook så dagens lys, uten Facebook så hadde me ikkje trengt de.

Og mens eg har skreve dette så har eg tatt opp mobilen 3 ganger for å sjekka ‘ting’.